-+- TID FOR OPPKLARING -+-

12. februar, 4. april eller eventuelt 3. mars...

Jeg og Gryrompa delte rom i Tanga – en fornøyelig opplevelse =) Vi prata til langt på natt (jada, dere vet jo jeg er glad i å snakke noen timer utover kveldinga, MEN det fine med Gry er at hun er nokså lik der!)

Vi fikk lest bloggen min også, og det er da jeg følte OPPKLARING var på tide! Makan til negativ blogg, når jeg EGENTLIG smiler som sola her nede (O.K., dårlig sammenligning, siden det er regntid her er det ikke mye sol – men dere skjønner nok poenget...! Jeg TRIVES!!):

(Oppklaring er nok HØYST nødvendig og på tide, da ikke ALLE skjønner hva som er frustrasjon i nuet, hva som er ironi, hva som er overdrivelser og HVEM denne bloggen egentlig er ment for. Om du ikke skjønner enten sitatet; «Æ care, æ care max!» eller vet hvilken tå jeg har knukket er dette mest sannsynlig en blogg du tolker HELT feil!! Beklager, det er ikke meg – det er deg!) Uansett, for oppklaringens skyld:

A) Jeg har det ikke jævlig
B) Punkt A) er helt sant!
C) Jeg bruker resten av de swahiliske bokstavene i alfabetet til å bevise nettopp dette:
D) De ansatte i barnehagen
Jeg må FØRST og fremst få forsvart de ansatte i barnehagen som ble utsatt for min frustrasjon her i et annet innlegg. De har nemlig blitt fortalt at det er vi studentene som skal ta over alt i bhg, og at de ikke skal undervise i det hele tatt. Vi på vår side trodde vi skulle observere. Resultatet ble jo at ingenting skjedde og ingen skjønte noe som helst. MEN god kommunikasjon leder alltid til noe godt, så nå har vi første halvdel av uka til våre opplegg og får observert de mot slutten av uka. Og fredager er ekskursjonsdag :) Spesielt den ene førskolelæreren er helt fantastisk med barna – oppfinnsom, lekende, støttende og ikke minst flink til å ha pedagogiske opplegg og læring i uformelle læringssituasjoner. Herlig!
E) Barna i barnehagen
Jeg begynner å lære meg navnet på barna i barnehagen nå – og tror det faktisk er de RIKTIGE navna denne gangen. De roper nå hvertfall «hi-li-lde» og smiler og vinker hvorenn de ser meg så jeg kan ikke være tidenes verste pedagog tross alt. Barna er absolutt herlige, så selv om språkbarrierene er der – får en forklart en god del med det lille swahili jeg kan, og med kroppsspråk! Jeg spiller masse fotball med gutta, klapper klappeleker så det suser og går på gresshoppejakt og koser meg bare verre, stort sett hvertf :)
F) Barna på skolen
Så og si alle barna har uniform og barbert hodet, enten de er gutter eller jenter, så det er ikke så lett å kjenne igjen alle på strak arm da de ser nokså like ut ved første øyekast. Men etter en stund ser en egentlig hvor ulike og unike hver enkelt er, og etter to dager i småskolen, 2. klasse, har jeg det superbra! Fikk en liten vekker etter allerede første dagen; Kanskje er det lærer jeg skal bli? (Ja, nå grøsser vel det godt nedover ryggraden på de fleste leserne, da det å bli lærer sjelden sto høyest på ønskelista oppgjennom oppveksten til flesteparten av dere!) Men jeg og Madeleine skal uansett ha mattetime i morgen, og barna starter nå med å regne med mente. (Om du har glemt hva mente er så er det bare å regne det under;))

999
+ 1
=_

Blir uansett utfordrende for oss, da vi aldri har lært om bortlæringsstrategier til så gamle barn. Men GLEDER MEG :) Det kan bli kaos, det kan bli kos. Forhåpentligvis litt av begge deler!
G) Mosquito
Har brukt opp en MyggA allereie, MEN samtidig vurderer jeg nesten å slutte å sove under myggnettingen! (Litt synd i grunn – nå som jeg først rett før helga skjønte hvordan myggnettingen egentlig skulle henge over senga for å ikke ligge ubehagelig eller falle av!) Men er nada mygg på rommet, bare litt kose-knott! :) Og litt boi boi (edderkopper) og andre kewle krafsende skapninger som jeg nå knapt enser er der. HEELT utroolig, MEN HELT SANT!
H) Intimgrenser og annerledes skikker
Jeg VET jeg blir annerledes av å være her. Jeg passer ikke helt inn her, men jeg kommer til å integrere meg såpass at jeg blir sett på som rar når jeg kommer hjem! Helt sikkert, med mangel på intimgrenser og vanlige hilsemåter. Her hilser vi på alt og alle, og snakker med folk en sitter ved på bussen. Trondheim kommer til å bli satt på hodet når jeg kommer hjem, ingen vil skjønne hva den gale dama gjør som alltid skal hilse, ta på og jabbe enten en kjenner henne eller ei...Praksisveilederen vår sa jeg gikk rundt å så litt nervøs ut tidligere, og det er sant – en visste jo aldri når en fikk sin intimsone invadert, men nå har jeg senket skuldrene og tatt det som de kommer...
I) Det swahiliske alfabetet er virkelig for langt så avslutter min utredning nå, og håper jeg har fått dere utenforstående til å se at livet her er ikke så ille som det jeg kanskje først uttrykte!