Ja. må bare beklage blog-mangler for tida, men det kommer seg! I dag er siste dagen i Korogwe, og i morgen går ferden til Leshoto hvor det er internettkafé rett på andre sida av gata for hotellet vi skal bo på.
Skal jobbe en uke i Leshoto på barnehjem med toddlere, deretter går ferden til Arusha på Safari og så blir det Zanzibar og sol, shopping og SOS barnebyer.
Så sjekk innom på mandag - kanskje er det håp om noe lesbart fra de siste ukenes opplevelser. Jeg vil da nevne:
*En herlig fjelltur
*Sykehus og legeoppstyr
*Grining og avskjed med barna
*Afrikansk venninne
*Glede over pakker/brev etc
*Generelle betraktninger over livet her nede
suss puss fra lille mej :)
lørdag 28. mars 2009
søndag 15. mars 2009
-+- PÅSKEFJELLET
torsdag 12-15. mars
Vi fikk en fridag i bhg, og satte kursen mot kulde og fjell!
Og vi som trodde Pangani var paradis! Dette var om mulig ENDA BEDRE!
Etter å ha tatt buss til Same, hvor jeg ble forsøkt sjekket opp av nok en 17-åring (jeg har visst draget på den aldersgruppen her nede trur jag), ble det en god del ventetid før vi fikk satt oss inn i en romslig og behagelig jeep. (Dette har selvfølgelig ikke et snev av sannhet i seg, da bilen hadde 18 mennesker som var stablet opp på hverandre både inni, i bagasjerommet og på taket.) Fjellveien var humpete og skremmende skrøpelig med dype kløfter på venstre side (og jeg satt og håpet at den skrøpelige døra ikke skulle falle av sammen med meg ned fjellsiden, samt at bagasjen vår oppå taket ikke skulle bli tuklet med).
Endelig fremme til Pare Mountains– at last, og vi fikk tildelt en hytte som var skikkelig påskekoselig midt i en natur som kan sammenlignes mye med Norge. Akk, fedrelandet! <3 Myggnettingen over sengene var forresten nevneverdig VIDUNDERLIG siden det ikke var sjanse for at den skulle klinge seg til noen av kroppens lemmer. (Madeleine uttalte litt senere i Korogwe da hun en satt inne i myggnettingen sin en kveld og prata med meg; ”Nå tror jeg jeg vet hvordan det er å bruke burka!”. Så det er altså det vi er vent oss til å sove med her nede!) Doen var også sjarmerende med opptrekksmuligheter og doring – halleluja! Maten var konge, og de to guidene var kjempehyggelige!
Startet fredag med en fjelltur til en liten dam som vekket nostalgiske minner om Froskedammen oppi Estenstadmarka i Trondheim, og lørdag dro vi videre til Gonja for å se på en foss som var største et eller anna. Fikk egentlig ikke med meg så mye på denne turen, bortsett fra mye søvn og enda kraftigere forkjølelse, men likte meg der uansett! Var skikkelig påskehyttestemning over det hele- og det er noe jeg gillar mycket ja!!! :D
Og så fikk vi spist litt mer kumage, gått på hull-i-bakken do enda flere ganger på et hotell som lignet svært på et fengsel (så litt underlig at jeg egentlig trivdes ganske godt der…)
Hjem på verst tenkelig vis
Orker egentlig ikke å rippe opp i det, for det er forsøkt fortrengt, men kan likevel gi noen små vink om hvorfor dette var så forferdelig det å dra tilbake til Korogwe.
Jeg satt bak i jeepen (altså i bagasjerommet) sammen med ALT for mange andre folk etter min smak og lufta ble bare dårligere og dårligere allerede før vi fikk starta.
Det hadde regnet tidligere på natta (kl. var nå 03.00) og veiene var etter min formening såpeglatte, og det hjalp ikke på nervøsiteten å se 7 andre ansikter i umiddelbar nærhet som var preget av redsel og sterk frykt. Skal sies at de var innfødte og trolig hadde reist denne ruten hundre ganger før.
For å bygge opp under frykten så var det selvfølgelig nødvendig for mannen som satt rett foran meg (nesten oppå meg) å ha en kniv i en dårlig slire pekende rett mot låret mitt slash innsiden av låret slash oppom innsiden av låret (…) Dermed ble det ikke mye blund på øynene, og jeg satt attpåtil sidelengs.
JA, jeg satt SIDELENGS! For dere som vet at jeg blir sjøsyk av å ligge på flytemadrass ute i vannet på sommer’n og som også vet at jeg blir bilsyk av å kjøre selv, og ikke minst av å sitte feil vei i Tyholttårnet (altså mot fartsretningen for hvilken vei tårnet snurrer) – så forstår dere sikkert hvor kvalm denne sidelengse opplevelsen gjorde meg.. Fikk heldigvis etter et par timer flyttet meg frem til midten av baksetet, men dette hjalp egentlig ikke noe særlig. Å se veien er noe en helst ikke vil da det er mørkt, bratt og slibrig, og jeg fikk et raseriutbrudd på en vilt fremmed sovende mann som satt ved siden av meg og ”breiet seg ut” (etter min formening) og det var relativt dårlig stemning. (Raseriutbruddet kom i følge av albustikking av sidemann og norske gloser som jeg vanligvis ikke bruker under noen omstendigheter)
Tilbake til storbussholdeplassen i Same kom redninga! WESTLIFE :D De hadde cd i bussen og på full vreng ble det allsang fra fire wazunguer (hvitinger) til alle andres nysgjerrighet! Og hjemturen derfra med STORBUSS var en sann fryd :D
Det endte altså ikke med den jeep-turen (Enda jeg fryktet at det skulle være slutten med det) – men det endte heller godt og trygt og romslig! :)
Vi fikk en fridag i bhg, og satte kursen mot kulde og fjell!
Og vi som trodde Pangani var paradis! Dette var om mulig ENDA BEDRE!
Etter å ha tatt buss til Same, hvor jeg ble forsøkt sjekket opp av nok en 17-åring (jeg har visst draget på den aldersgruppen her nede trur jag), ble det en god del ventetid før vi fikk satt oss inn i en romslig og behagelig jeep. (Dette har selvfølgelig ikke et snev av sannhet i seg, da bilen hadde 18 mennesker som var stablet opp på hverandre både inni, i bagasjerommet og på taket.) Fjellveien var humpete og skremmende skrøpelig med dype kløfter på venstre side (og jeg satt og håpet at den skrøpelige døra ikke skulle falle av sammen med meg ned fjellsiden, samt at bagasjen vår oppå taket ikke skulle bli tuklet med).
Endelig fremme til Pare Mountains– at last, og vi fikk tildelt en hytte som var skikkelig påskekoselig midt i en natur som kan sammenlignes mye med Norge. Akk, fedrelandet! <3 Myggnettingen over sengene var forresten nevneverdig VIDUNDERLIG siden det ikke var sjanse for at den skulle klinge seg til noen av kroppens lemmer. (Madeleine uttalte litt senere i Korogwe da hun en satt inne i myggnettingen sin en kveld og prata med meg; ”Nå tror jeg jeg vet hvordan det er å bruke burka!”. Så det er altså det vi er vent oss til å sove med her nede!) Doen var også sjarmerende med opptrekksmuligheter og doring – halleluja! Maten var konge, og de to guidene var kjempehyggelige!
Startet fredag med en fjelltur til en liten dam som vekket nostalgiske minner om Froskedammen oppi Estenstadmarka i Trondheim, og lørdag dro vi videre til Gonja for å se på en foss som var største et eller anna. Fikk egentlig ikke med meg så mye på denne turen, bortsett fra mye søvn og enda kraftigere forkjølelse, men likte meg der uansett! Var skikkelig påskehyttestemning over det hele- og det er noe jeg gillar mycket ja!!! :D
Og så fikk vi spist litt mer kumage, gått på hull-i-bakken do enda flere ganger på et hotell som lignet svært på et fengsel (så litt underlig at jeg egentlig trivdes ganske godt der…)
Hjem på verst tenkelig vis
Orker egentlig ikke å rippe opp i det, for det er forsøkt fortrengt, men kan likevel gi noen små vink om hvorfor dette var så forferdelig det å dra tilbake til Korogwe.
Jeg satt bak i jeepen (altså i bagasjerommet) sammen med ALT for mange andre folk etter min smak og lufta ble bare dårligere og dårligere allerede før vi fikk starta.
Det hadde regnet tidligere på natta (kl. var nå 03.00) og veiene var etter min formening såpeglatte, og det hjalp ikke på nervøsiteten å se 7 andre ansikter i umiddelbar nærhet som var preget av redsel og sterk frykt. Skal sies at de var innfødte og trolig hadde reist denne ruten hundre ganger før.
For å bygge opp under frykten så var det selvfølgelig nødvendig for mannen som satt rett foran meg (nesten oppå meg) å ha en kniv i en dårlig slire pekende rett mot låret mitt slash innsiden av låret slash oppom innsiden av låret (…) Dermed ble det ikke mye blund på øynene, og jeg satt attpåtil sidelengs.
JA, jeg satt SIDELENGS! For dere som vet at jeg blir sjøsyk av å ligge på flytemadrass ute i vannet på sommer’n og som også vet at jeg blir bilsyk av å kjøre selv, og ikke minst av å sitte feil vei i Tyholttårnet (altså mot fartsretningen for hvilken vei tårnet snurrer) – så forstår dere sikkert hvor kvalm denne sidelengse opplevelsen gjorde meg.. Fikk heldigvis etter et par timer flyttet meg frem til midten av baksetet, men dette hjalp egentlig ikke noe særlig. Å se veien er noe en helst ikke vil da det er mørkt, bratt og slibrig, og jeg fikk et raseriutbrudd på en vilt fremmed sovende mann som satt ved siden av meg og ”breiet seg ut” (etter min formening) og det var relativt dårlig stemning. (Raseriutbruddet kom i følge av albustikking av sidemann og norske gloser som jeg vanligvis ikke bruker under noen omstendigheter)
Tilbake til storbussholdeplassen i Same kom redninga! WESTLIFE :D De hadde cd i bussen og på full vreng ble det allsang fra fire wazunguer (hvitinger) til alle andres nysgjerrighet! Og hjemturen derfra med STORBUSS var en sann fryd :D
Det endte altså ikke med den jeep-turen (Enda jeg fryktet at det skulle være slutten med det) – men det endte heller godt og trygt og romslig! :)
tirsdag 10. mars 2009
-+- HAIEN KOMMER!
Onsdag, 11. mars
Naa har jeg blidd poddedett i desa, og faar ikke til aa lukde noedomhelst!
MEN jeg proklamerte denne onsdagen som den store SALATDAGEN! (Paa HOEY tid med en god salat..)og jeg ble nedstemt paa aa kjoepe salatblader (de saa vel litt vassne ut, og saa har en vel egentlig paa det varmeste og sterkeste fraraadet aa ete salat i utlandet) men vi hadde da:
PAA FATET:
Alle tomater, kom ut og svoem!
Alle paprika, kom ut og svoem!
Alle loek, kom ut og svoem!
Alle cashewnoetter, kom ut og svoem!
Alle sopper (som gikk ut paa dato i januar i fjor i foelge datotemplinga), kom ut og svoem!
All pasta, kom ut og svoem!
Men som dere kan se er det daarlig med kjoett oppi der, og veggismat spiser vi jo hele tida. Hva med kyllingsalat? Tunfiksalat? Eller noe annet? Ja, Hilde fiksa problemet LETT og LEKENT paa den lokale sjappa. (En MAATTE jo paa doed og liv ha noe tyggbart oppi der!)
HAIEN KOMMER!
Og haien kom til gangs, og tok alt av god smak fra alle noettene, groennsakene, pastaen og frukta (JA, tomat er en frukt - don't ask me why?).. Frode var den eneste som turte seg paa fiskbitene, og det endte opp med at han trasket de tre metrene bort til soeppelhullet og spyttet saa mye at jeg saa for meg at tunga hans skulle falle ut whenever. Det endte videre opp med at vi maatte kaste steikepanna (Haiinfisert) og groennsaksskrelleren (haiinnfisert) og hele huset maatte luftes, og det var vel like foer jeg ble kasta ut sammen med steikepanna og skrelleren selv ogsaa.. Men dedd i desa som jeg var saa aat jeg det opp - og ble ikke daarlig. Men frister nok IKKE paa gjensmak, og selv Madde og Gry tror jeg fikk nok avmak etter all dufta trengte seg ned nesa og kilte borti smaksreseptorer og bortetter..
3 grunner FOR aa ete hai:
1. Frode satte krav om aa smake noe nytt hver dag - jeg proevde med andre ord bare aa etterkomme kravet.
2. Pappa sier alltid at haifinnesuppe er saa nydelig (men at det ikke kan etes fordi saa mange delfiner gaar i vei under haiefangingen. Snakk om dyreforkjemper)
3. Hai er jo fisk. Og tunfisksalat er jo godt. How wrong can it be?
1001 aarsaker til IKKE aa ete hai:
1. SELV om en er dedd i desa smake det mild sagt *********!
2. Hai og tunfisk er IKKE DET SAMME!
3. Selv om en mann paa sjappa kjoeper to-tre smaa haistykker, betyr det ikke noedvendigvis at det er middagen hans. Det kan like gjerne ha vaert til bikkja!
4. Det er et uttrykk som heter "Det lukter hai" av en grunn. Appearantly!
5.
6. Og det finnes saa mange andre grunner som bunner ut i det samme:
A) Jeg er ikke god i hodet!
B) Jeg trenger trolig ALDRI NOENSINNE MER aa lage mat i Afrika. Tilbake til det jeg kan best med andre ord: aa bare ETE maten :D:D:D
GLED dere til jeg kommer hjem! Skal spandere Haipai paa dere hele gjengen! DET maa vel vaere enda bedre! (...)
Naa har jeg blidd poddedett i desa, og faar ikke til aa lukde noedomhelst!
MEN jeg proklamerte denne onsdagen som den store SALATDAGEN! (Paa HOEY tid med en god salat..)og jeg ble nedstemt paa aa kjoepe salatblader (de saa vel litt vassne ut, og saa har en vel egentlig paa det varmeste og sterkeste fraraadet aa ete salat i utlandet) men vi hadde da:
PAA FATET:
Alle tomater, kom ut og svoem!
Alle paprika, kom ut og svoem!
Alle loek, kom ut og svoem!
Alle cashewnoetter, kom ut og svoem!
Alle sopper (som gikk ut paa dato i januar i fjor i foelge datotemplinga), kom ut og svoem!
All pasta, kom ut og svoem!
Men som dere kan se er det daarlig med kjoett oppi der, og veggismat spiser vi jo hele tida. Hva med kyllingsalat? Tunfiksalat? Eller noe annet? Ja, Hilde fiksa problemet LETT og LEKENT paa den lokale sjappa. (En MAATTE jo paa doed og liv ha noe tyggbart oppi der!)
HAIEN KOMMER!
Og haien kom til gangs, og tok alt av god smak fra alle noettene, groennsakene, pastaen og frukta (JA, tomat er en frukt - don't ask me why?).. Frode var den eneste som turte seg paa fiskbitene, og det endte opp med at han trasket de tre metrene bort til soeppelhullet og spyttet saa mye at jeg saa for meg at tunga hans skulle falle ut whenever. Det endte videre opp med at vi maatte kaste steikepanna (Haiinfisert) og groennsaksskrelleren (haiinnfisert) og hele huset maatte luftes, og det var vel like foer jeg ble kasta ut sammen med steikepanna og skrelleren selv ogsaa.. Men dedd i desa som jeg var saa aat jeg det opp - og ble ikke daarlig. Men frister nok IKKE paa gjensmak, og selv Madde og Gry tror jeg fikk nok avmak etter all dufta trengte seg ned nesa og kilte borti smaksreseptorer og bortetter..
3 grunner FOR aa ete hai:
1. Frode satte krav om aa smake noe nytt hver dag - jeg proevde med andre ord bare aa etterkomme kravet.
2. Pappa sier alltid at haifinnesuppe er saa nydelig (men at det ikke kan etes fordi saa mange delfiner gaar i vei under haiefangingen. Snakk om dyreforkjemper)
3. Hai er jo fisk. Og tunfisksalat er jo godt. How wrong can it be?
1001 aarsaker til IKKE aa ete hai:
1. SELV om en er dedd i desa smake det mild sagt *********!
2. Hai og tunfisk er IKKE DET SAMME!
3. Selv om en mann paa sjappa kjoeper to-tre smaa haistykker, betyr det ikke noedvendigvis at det er middagen hans. Det kan like gjerne ha vaert til bikkja!
4. Det er et uttrykk som heter "Det lukter hai" av en grunn. Appearantly!
5.
6. Og det finnes saa mange andre grunner som bunner ut i det samme:
A) Jeg er ikke god i hodet!
B) Jeg trenger trolig ALDRI NOENSINNE MER aa lage mat i Afrika. Tilbake til det jeg kan best med andre ord: aa bare ETE maten :D:D:D
GLED dere til jeg kommer hjem! Skal spandere Haipai paa dere hele gjengen! DET maa vel vaere enda bedre! (...)
onsdag 4. mars 2009
-+- DE TI BESTE TINGENE MED AFRIKA -+-
10. Jeg kan dra til Tanga å få andre til å vaske klærne mine (snakker om hoven og lat!)
9. Jeg får skrive brev (ja, jeg er så sprø at jeg faktisk liiker å skrive brev..)
8. Alt er billig, så en trenger ikke å frykte FOR mye for sparekontoen. Og jeg bruker bare halvparten på mobilregning, da jeg stort sett ikke får til å sende meldinger hjem.
7. En slipper forpliktelser, jobb o.l. hjemme! Deil å ikke ha noen dager fullbooket=)
6. Slippe å tenke på hva en skal ha på seg – en ser like tullete ut uansett
5. Frukta smaker bedre her (så fremt den ikke er muggen eller umoden, og det hender jo litt for ofte..)
4. STOR seng :)
3. En kan umulig komme for sent, alt er pole pole! (roooliiig)
2. Alle hilser og smiler og er glade (og ser en noen sure gamlinger er det bare å hilse dem respektfullt, og hundre smilerynker kommer frem :) det er kos!) Menneskene er generelt mer imøtekommende her nede..
1. Ikke minusgrader (BURN til alle dere hjemme – mohahah :)) dog det er regntid, og lite solgløtt, og mest klamt og hæsslig, men det har jeg egentlig ikke lov til å skrive noe om nå som positivbloggen har slått inn ;) .. )
9. Jeg får skrive brev (ja, jeg er så sprø at jeg faktisk liiker å skrive brev..)
8. Alt er billig, så en trenger ikke å frykte FOR mye for sparekontoen. Og jeg bruker bare halvparten på mobilregning, da jeg stort sett ikke får til å sende meldinger hjem.
7. En slipper forpliktelser, jobb o.l. hjemme! Deil å ikke ha noen dager fullbooket=)
6. Slippe å tenke på hva en skal ha på seg – en ser like tullete ut uansett
5. Frukta smaker bedre her (så fremt den ikke er muggen eller umoden, og det hender jo litt for ofte..)
4. STOR seng :)
3. En kan umulig komme for sent, alt er pole pole! (roooliiig)
2. Alle hilser og smiler og er glade (og ser en noen sure gamlinger er det bare å hilse dem respektfullt, og hundre smilerynker kommer frem :) det er kos!) Menneskene er generelt mer imøtekommende her nede..
1. Ikke minusgrader (BURN til alle dere hjemme – mohahah :)) dog det er regntid, og lite solgløtt, og mest klamt og hæsslig, men det har jeg egentlig ikke lov til å skrive noe om nå som positivbloggen har slått inn ;) .. )
tirsdag 3. mars 2009
-+- TID FOR OPPKLARING -+-
12. februar, 4. april eller eventuelt 3. mars...
Jeg og Gryrompa delte rom i Tanga – en fornøyelig opplevelse =) Vi prata til langt på natt (jada, dere vet jo jeg er glad i å snakke noen timer utover kveldinga, MEN det fine med Gry er at hun er nokså lik der!)
Vi fikk lest bloggen min også, og det er da jeg følte OPPKLARING var på tide! Makan til negativ blogg, når jeg EGENTLIG smiler som sola her nede (O.K., dårlig sammenligning, siden det er regntid her er det ikke mye sol – men dere skjønner nok poenget...! Jeg TRIVES!!):
(Oppklaring er nok HØYST nødvendig og på tide, da ikke ALLE skjønner hva som er frustrasjon i nuet, hva som er ironi, hva som er overdrivelser og HVEM denne bloggen egentlig er ment for. Om du ikke skjønner enten sitatet; «Æ care, æ care max!» eller vet hvilken tå jeg har knukket er dette mest sannsynlig en blogg du tolker HELT feil!! Beklager, det er ikke meg – det er deg!) Uansett, for oppklaringens skyld:
A) Jeg har det ikke jævlig
B) Punkt A) er helt sant!
C) Jeg bruker resten av de swahiliske bokstavene i alfabetet til å bevise nettopp dette:
D) De ansatte i barnehagen
Jeg må FØRST og fremst få forsvart de ansatte i barnehagen som ble utsatt for min frustrasjon her i et annet innlegg. De har nemlig blitt fortalt at det er vi studentene som skal ta over alt i bhg, og at de ikke skal undervise i det hele tatt. Vi på vår side trodde vi skulle observere. Resultatet ble jo at ingenting skjedde og ingen skjønte noe som helst. MEN god kommunikasjon leder alltid til noe godt, så nå har vi første halvdel av uka til våre opplegg og får observert de mot slutten av uka. Og fredager er ekskursjonsdag :) Spesielt den ene førskolelæreren er helt fantastisk med barna – oppfinnsom, lekende, støttende og ikke minst flink til å ha pedagogiske opplegg og læring i uformelle læringssituasjoner. Herlig!
E) Barna i barnehagen
Jeg begynner å lære meg navnet på barna i barnehagen nå – og tror det faktisk er de RIKTIGE navna denne gangen. De roper nå hvertfall «hi-li-lde» og smiler og vinker hvorenn de ser meg så jeg kan ikke være tidenes verste pedagog tross alt. Barna er absolutt herlige, så selv om språkbarrierene er der – får en forklart en god del med det lille swahili jeg kan, og med kroppsspråk! Jeg spiller masse fotball med gutta, klapper klappeleker så det suser og går på gresshoppejakt og koser meg bare verre, stort sett hvertf :)
F) Barna på skolen
Så og si alle barna har uniform og barbert hodet, enten de er gutter eller jenter, så det er ikke så lett å kjenne igjen alle på strak arm da de ser nokså like ut ved første øyekast. Men etter en stund ser en egentlig hvor ulike og unike hver enkelt er, og etter to dager i småskolen, 2. klasse, har jeg det superbra! Fikk en liten vekker etter allerede første dagen; Kanskje er det lærer jeg skal bli? (Ja, nå grøsser vel det godt nedover ryggraden på de fleste leserne, da det å bli lærer sjelden sto høyest på ønskelista oppgjennom oppveksten til flesteparten av dere!) Men jeg og Madeleine skal uansett ha mattetime i morgen, og barna starter nå med å regne med mente. (Om du har glemt hva mente er så er det bare å regne det under;))
999
+ 1
=_
Blir uansett utfordrende for oss, da vi aldri har lært om bortlæringsstrategier til så gamle barn. Men GLEDER MEG :) Det kan bli kaos, det kan bli kos. Forhåpentligvis litt av begge deler!
G) Mosquito
Har brukt opp en MyggA allereie, MEN samtidig vurderer jeg nesten å slutte å sove under myggnettingen! (Litt synd i grunn – nå som jeg først rett før helga skjønte hvordan myggnettingen egentlig skulle henge over senga for å ikke ligge ubehagelig eller falle av!) Men er nada mygg på rommet, bare litt kose-knott! :) Og litt boi boi (edderkopper) og andre kewle krafsende skapninger som jeg nå knapt enser er der. HEELT utroolig, MEN HELT SANT!
H) Intimgrenser og annerledes skikker
Jeg VET jeg blir annerledes av å være her. Jeg passer ikke helt inn her, men jeg kommer til å integrere meg såpass at jeg blir sett på som rar når jeg kommer hjem! Helt sikkert, med mangel på intimgrenser og vanlige hilsemåter. Her hilser vi på alt og alle, og snakker med folk en sitter ved på bussen. Trondheim kommer til å bli satt på hodet når jeg kommer hjem, ingen vil skjønne hva den gale dama gjør som alltid skal hilse, ta på og jabbe enten en kjenner henne eller ei...Praksisveilederen vår sa jeg gikk rundt å så litt nervøs ut tidligere, og det er sant – en visste jo aldri når en fikk sin intimsone invadert, men nå har jeg senket skuldrene og tatt det som de kommer...
I) Det swahiliske alfabetet er virkelig for langt så avslutter min utredning nå, og håper jeg har fått dere utenforstående til å se at livet her er ikke så ille som det jeg kanskje først uttrykte!
Jeg og Gryrompa delte rom i Tanga – en fornøyelig opplevelse =) Vi prata til langt på natt (jada, dere vet jo jeg er glad i å snakke noen timer utover kveldinga, MEN det fine med Gry er at hun er nokså lik der!)
Vi fikk lest bloggen min også, og det er da jeg følte OPPKLARING var på tide! Makan til negativ blogg, når jeg EGENTLIG smiler som sola her nede (O.K., dårlig sammenligning, siden det er regntid her er det ikke mye sol – men dere skjønner nok poenget...! Jeg TRIVES!!):
(Oppklaring er nok HØYST nødvendig og på tide, da ikke ALLE skjønner hva som er frustrasjon i nuet, hva som er ironi, hva som er overdrivelser og HVEM denne bloggen egentlig er ment for. Om du ikke skjønner enten sitatet; «Æ care, æ care max!» eller vet hvilken tå jeg har knukket er dette mest sannsynlig en blogg du tolker HELT feil!! Beklager, det er ikke meg – det er deg!) Uansett, for oppklaringens skyld:
A) Jeg har det ikke jævlig
B) Punkt A) er helt sant!
C) Jeg bruker resten av de swahiliske bokstavene i alfabetet til å bevise nettopp dette:
D) De ansatte i barnehagen
Jeg må FØRST og fremst få forsvart de ansatte i barnehagen som ble utsatt for min frustrasjon her i et annet innlegg. De har nemlig blitt fortalt at det er vi studentene som skal ta over alt i bhg, og at de ikke skal undervise i det hele tatt. Vi på vår side trodde vi skulle observere. Resultatet ble jo at ingenting skjedde og ingen skjønte noe som helst. MEN god kommunikasjon leder alltid til noe godt, så nå har vi første halvdel av uka til våre opplegg og får observert de mot slutten av uka. Og fredager er ekskursjonsdag :) Spesielt den ene førskolelæreren er helt fantastisk med barna – oppfinnsom, lekende, støttende og ikke minst flink til å ha pedagogiske opplegg og læring i uformelle læringssituasjoner. Herlig!
E) Barna i barnehagen
Jeg begynner å lære meg navnet på barna i barnehagen nå – og tror det faktisk er de RIKTIGE navna denne gangen. De roper nå hvertfall «hi-li-lde» og smiler og vinker hvorenn de ser meg så jeg kan ikke være tidenes verste pedagog tross alt. Barna er absolutt herlige, så selv om språkbarrierene er der – får en forklart en god del med det lille swahili jeg kan, og med kroppsspråk! Jeg spiller masse fotball med gutta, klapper klappeleker så det suser og går på gresshoppejakt og koser meg bare verre, stort sett hvertf :)
F) Barna på skolen
Så og si alle barna har uniform og barbert hodet, enten de er gutter eller jenter, så det er ikke så lett å kjenne igjen alle på strak arm da de ser nokså like ut ved første øyekast. Men etter en stund ser en egentlig hvor ulike og unike hver enkelt er, og etter to dager i småskolen, 2. klasse, har jeg det superbra! Fikk en liten vekker etter allerede første dagen; Kanskje er det lærer jeg skal bli? (Ja, nå grøsser vel det godt nedover ryggraden på de fleste leserne, da det å bli lærer sjelden sto høyest på ønskelista oppgjennom oppveksten til flesteparten av dere!) Men jeg og Madeleine skal uansett ha mattetime i morgen, og barna starter nå med å regne med mente. (Om du har glemt hva mente er så er det bare å regne det under;))
999
+ 1
=_
Blir uansett utfordrende for oss, da vi aldri har lært om bortlæringsstrategier til så gamle barn. Men GLEDER MEG :) Det kan bli kaos, det kan bli kos. Forhåpentligvis litt av begge deler!
G) Mosquito
Har brukt opp en MyggA allereie, MEN samtidig vurderer jeg nesten å slutte å sove under myggnettingen! (Litt synd i grunn – nå som jeg først rett før helga skjønte hvordan myggnettingen egentlig skulle henge over senga for å ikke ligge ubehagelig eller falle av!) Men er nada mygg på rommet, bare litt kose-knott! :) Og litt boi boi (edderkopper) og andre kewle krafsende skapninger som jeg nå knapt enser er der. HEELT utroolig, MEN HELT SANT!
H) Intimgrenser og annerledes skikker
Jeg VET jeg blir annerledes av å være her. Jeg passer ikke helt inn her, men jeg kommer til å integrere meg såpass at jeg blir sett på som rar når jeg kommer hjem! Helt sikkert, med mangel på intimgrenser og vanlige hilsemåter. Her hilser vi på alt og alle, og snakker med folk en sitter ved på bussen. Trondheim kommer til å bli satt på hodet når jeg kommer hjem, ingen vil skjønne hva den gale dama gjør som alltid skal hilse, ta på og jabbe enten en kjenner henne eller ei...Praksisveilederen vår sa jeg gikk rundt å så litt nervøs ut tidligere, og det er sant – en visste jo aldri når en fikk sin intimsone invadert, men nå har jeg senket skuldrene og tatt det som de kommer...
I) Det swahiliske alfabetet er virkelig for langt så avslutter min utredning nå, og håper jeg har fått dere utenforstående til å se at livet her er ikke så ille som det jeg kanskje først uttrykte!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
