torsdag 9. april 2009
-+- ZANZIBAR - HVOR ER NÅ DET?
9. April DA er tiden rede for å slikke sol og kose oss pæ stranda , herlig.! Vi har leid oss bungalower og jeg har trua! Senere venter dykkerkurs og arbeid på sos Barnebyer :) mye gøy i vente med andre ord! Skal prøve å finne internett også, for blogging via mobil er slitsomme greier! God påske alle sammen =D her skal påsken nytes med en kvikk lunsj i den ene hånden og en pina colada i den andre og et stort glis om munnen :)
onsdag 8. april 2009
-+- SAFARI
Søndag 5.- onsdag 8. april. DA var det endelig klart for safari for oss og gjengen fra DAR , Alle var VELDIG GIRA OG SPENTE - alle med unntak av en.. MEG. Jeg var litt redd det ville bli litt for likt å være i dyrehage, for det er ikke akkurat så en får tatt på løvene, en ser de vel bare på avstand? Uansett, dag en startet friskt med reptilpark der jeg fikk holde en slange og en krokodille og det sistnevnte var veldig skummelt. Trodde krokodilla skulle stikke av når som helst, så klemte den nok litt hardere rundt halsen enn nødvendig. Deretter gikk ferden videre og kort oppsummert ble safarien alt annet enn dyrehage! Vi så løver og elefante som nesten gikk oppå bilen vår, vi sov på campingsteder uten gjerder og gikk stille på do og måtte lyse med lommelykt for å se etter røde dyreøyne så vi ikke ble spist, og alt i alt en BRA OPPLEVELse som det skal blogges mer om siden :)
lørdag 28. mars 2009
-+- TREIGA
Ja. må bare beklage blog-mangler for tida, men det kommer seg! I dag er siste dagen i Korogwe, og i morgen går ferden til Leshoto hvor det er internettkafé rett på andre sida av gata for hotellet vi skal bo på.
Skal jobbe en uke i Leshoto på barnehjem med toddlere, deretter går ferden til Arusha på Safari og så blir det Zanzibar og sol, shopping og SOS barnebyer.
Så sjekk innom på mandag - kanskje er det håp om noe lesbart fra de siste ukenes opplevelser. Jeg vil da nevne:
*En herlig fjelltur
*Sykehus og legeoppstyr
*Grining og avskjed med barna
*Afrikansk venninne
*Glede over pakker/brev etc
*Generelle betraktninger over livet her nede
suss puss fra lille mej :)
Skal jobbe en uke i Leshoto på barnehjem med toddlere, deretter går ferden til Arusha på Safari og så blir det Zanzibar og sol, shopping og SOS barnebyer.
Så sjekk innom på mandag - kanskje er det håp om noe lesbart fra de siste ukenes opplevelser. Jeg vil da nevne:
*En herlig fjelltur
*Sykehus og legeoppstyr
*Grining og avskjed med barna
*Afrikansk venninne
*Glede over pakker/brev etc
*Generelle betraktninger over livet her nede
suss puss fra lille mej :)
søndag 15. mars 2009
-+- PÅSKEFJELLET
torsdag 12-15. mars
Vi fikk en fridag i bhg, og satte kursen mot kulde og fjell!
Og vi som trodde Pangani var paradis! Dette var om mulig ENDA BEDRE!
Etter å ha tatt buss til Same, hvor jeg ble forsøkt sjekket opp av nok en 17-åring (jeg har visst draget på den aldersgruppen her nede trur jag), ble det en god del ventetid før vi fikk satt oss inn i en romslig og behagelig jeep. (Dette har selvfølgelig ikke et snev av sannhet i seg, da bilen hadde 18 mennesker som var stablet opp på hverandre både inni, i bagasjerommet og på taket.) Fjellveien var humpete og skremmende skrøpelig med dype kløfter på venstre side (og jeg satt og håpet at den skrøpelige døra ikke skulle falle av sammen med meg ned fjellsiden, samt at bagasjen vår oppå taket ikke skulle bli tuklet med).
Endelig fremme til Pare Mountains– at last, og vi fikk tildelt en hytte som var skikkelig påskekoselig midt i en natur som kan sammenlignes mye med Norge. Akk, fedrelandet! <3 Myggnettingen over sengene var forresten nevneverdig VIDUNDERLIG siden det ikke var sjanse for at den skulle klinge seg til noen av kroppens lemmer. (Madeleine uttalte litt senere i Korogwe da hun en satt inne i myggnettingen sin en kveld og prata med meg; ”Nå tror jeg jeg vet hvordan det er å bruke burka!”. Så det er altså det vi er vent oss til å sove med her nede!) Doen var også sjarmerende med opptrekksmuligheter og doring – halleluja! Maten var konge, og de to guidene var kjempehyggelige!
Startet fredag med en fjelltur til en liten dam som vekket nostalgiske minner om Froskedammen oppi Estenstadmarka i Trondheim, og lørdag dro vi videre til Gonja for å se på en foss som var største et eller anna. Fikk egentlig ikke med meg så mye på denne turen, bortsett fra mye søvn og enda kraftigere forkjølelse, men likte meg der uansett! Var skikkelig påskehyttestemning over det hele- og det er noe jeg gillar mycket ja!!! :D
Og så fikk vi spist litt mer kumage, gått på hull-i-bakken do enda flere ganger på et hotell som lignet svært på et fengsel (så litt underlig at jeg egentlig trivdes ganske godt der…)
Hjem på verst tenkelig vis
Orker egentlig ikke å rippe opp i det, for det er forsøkt fortrengt, men kan likevel gi noen små vink om hvorfor dette var så forferdelig det å dra tilbake til Korogwe.
Jeg satt bak i jeepen (altså i bagasjerommet) sammen med ALT for mange andre folk etter min smak og lufta ble bare dårligere og dårligere allerede før vi fikk starta.
Det hadde regnet tidligere på natta (kl. var nå 03.00) og veiene var etter min formening såpeglatte, og det hjalp ikke på nervøsiteten å se 7 andre ansikter i umiddelbar nærhet som var preget av redsel og sterk frykt. Skal sies at de var innfødte og trolig hadde reist denne ruten hundre ganger før.
For å bygge opp under frykten så var det selvfølgelig nødvendig for mannen som satt rett foran meg (nesten oppå meg) å ha en kniv i en dårlig slire pekende rett mot låret mitt slash innsiden av låret slash oppom innsiden av låret (…) Dermed ble det ikke mye blund på øynene, og jeg satt attpåtil sidelengs.
JA, jeg satt SIDELENGS! For dere som vet at jeg blir sjøsyk av å ligge på flytemadrass ute i vannet på sommer’n og som også vet at jeg blir bilsyk av å kjøre selv, og ikke minst av å sitte feil vei i Tyholttårnet (altså mot fartsretningen for hvilken vei tårnet snurrer) – så forstår dere sikkert hvor kvalm denne sidelengse opplevelsen gjorde meg.. Fikk heldigvis etter et par timer flyttet meg frem til midten av baksetet, men dette hjalp egentlig ikke noe særlig. Å se veien er noe en helst ikke vil da det er mørkt, bratt og slibrig, og jeg fikk et raseriutbrudd på en vilt fremmed sovende mann som satt ved siden av meg og ”breiet seg ut” (etter min formening) og det var relativt dårlig stemning. (Raseriutbruddet kom i følge av albustikking av sidemann og norske gloser som jeg vanligvis ikke bruker under noen omstendigheter)
Tilbake til storbussholdeplassen i Same kom redninga! WESTLIFE :D De hadde cd i bussen og på full vreng ble det allsang fra fire wazunguer (hvitinger) til alle andres nysgjerrighet! Og hjemturen derfra med STORBUSS var en sann fryd :D
Det endte altså ikke med den jeep-turen (Enda jeg fryktet at det skulle være slutten med det) – men det endte heller godt og trygt og romslig! :)
Vi fikk en fridag i bhg, og satte kursen mot kulde og fjell!
Og vi som trodde Pangani var paradis! Dette var om mulig ENDA BEDRE!
Etter å ha tatt buss til Same, hvor jeg ble forsøkt sjekket opp av nok en 17-åring (jeg har visst draget på den aldersgruppen her nede trur jag), ble det en god del ventetid før vi fikk satt oss inn i en romslig og behagelig jeep. (Dette har selvfølgelig ikke et snev av sannhet i seg, da bilen hadde 18 mennesker som var stablet opp på hverandre både inni, i bagasjerommet og på taket.) Fjellveien var humpete og skremmende skrøpelig med dype kløfter på venstre side (og jeg satt og håpet at den skrøpelige døra ikke skulle falle av sammen med meg ned fjellsiden, samt at bagasjen vår oppå taket ikke skulle bli tuklet med).
Endelig fremme til Pare Mountains– at last, og vi fikk tildelt en hytte som var skikkelig påskekoselig midt i en natur som kan sammenlignes mye med Norge. Akk, fedrelandet! <3 Myggnettingen over sengene var forresten nevneverdig VIDUNDERLIG siden det ikke var sjanse for at den skulle klinge seg til noen av kroppens lemmer. (Madeleine uttalte litt senere i Korogwe da hun en satt inne i myggnettingen sin en kveld og prata med meg; ”Nå tror jeg jeg vet hvordan det er å bruke burka!”. Så det er altså det vi er vent oss til å sove med her nede!) Doen var også sjarmerende med opptrekksmuligheter og doring – halleluja! Maten var konge, og de to guidene var kjempehyggelige!
Startet fredag med en fjelltur til en liten dam som vekket nostalgiske minner om Froskedammen oppi Estenstadmarka i Trondheim, og lørdag dro vi videre til Gonja for å se på en foss som var største et eller anna. Fikk egentlig ikke med meg så mye på denne turen, bortsett fra mye søvn og enda kraftigere forkjølelse, men likte meg der uansett! Var skikkelig påskehyttestemning over det hele- og det er noe jeg gillar mycket ja!!! :D
Og så fikk vi spist litt mer kumage, gått på hull-i-bakken do enda flere ganger på et hotell som lignet svært på et fengsel (så litt underlig at jeg egentlig trivdes ganske godt der…)
Hjem på verst tenkelig vis
Orker egentlig ikke å rippe opp i det, for det er forsøkt fortrengt, men kan likevel gi noen små vink om hvorfor dette var så forferdelig det å dra tilbake til Korogwe.
Jeg satt bak i jeepen (altså i bagasjerommet) sammen med ALT for mange andre folk etter min smak og lufta ble bare dårligere og dårligere allerede før vi fikk starta.
Det hadde regnet tidligere på natta (kl. var nå 03.00) og veiene var etter min formening såpeglatte, og det hjalp ikke på nervøsiteten å se 7 andre ansikter i umiddelbar nærhet som var preget av redsel og sterk frykt. Skal sies at de var innfødte og trolig hadde reist denne ruten hundre ganger før.
For å bygge opp under frykten så var det selvfølgelig nødvendig for mannen som satt rett foran meg (nesten oppå meg) å ha en kniv i en dårlig slire pekende rett mot låret mitt slash innsiden av låret slash oppom innsiden av låret (…) Dermed ble det ikke mye blund på øynene, og jeg satt attpåtil sidelengs.
JA, jeg satt SIDELENGS! For dere som vet at jeg blir sjøsyk av å ligge på flytemadrass ute i vannet på sommer’n og som også vet at jeg blir bilsyk av å kjøre selv, og ikke minst av å sitte feil vei i Tyholttårnet (altså mot fartsretningen for hvilken vei tårnet snurrer) – så forstår dere sikkert hvor kvalm denne sidelengse opplevelsen gjorde meg.. Fikk heldigvis etter et par timer flyttet meg frem til midten av baksetet, men dette hjalp egentlig ikke noe særlig. Å se veien er noe en helst ikke vil da det er mørkt, bratt og slibrig, og jeg fikk et raseriutbrudd på en vilt fremmed sovende mann som satt ved siden av meg og ”breiet seg ut” (etter min formening) og det var relativt dårlig stemning. (Raseriutbruddet kom i følge av albustikking av sidemann og norske gloser som jeg vanligvis ikke bruker under noen omstendigheter)
Tilbake til storbussholdeplassen i Same kom redninga! WESTLIFE :D De hadde cd i bussen og på full vreng ble det allsang fra fire wazunguer (hvitinger) til alle andres nysgjerrighet! Og hjemturen derfra med STORBUSS var en sann fryd :D
Det endte altså ikke med den jeep-turen (Enda jeg fryktet at det skulle være slutten med det) – men det endte heller godt og trygt og romslig! :)
tirsdag 10. mars 2009
-+- HAIEN KOMMER!
Onsdag, 11. mars
Naa har jeg blidd poddedett i desa, og faar ikke til aa lukde noedomhelst!
MEN jeg proklamerte denne onsdagen som den store SALATDAGEN! (Paa HOEY tid med en god salat..)og jeg ble nedstemt paa aa kjoepe salatblader (de saa vel litt vassne ut, og saa har en vel egentlig paa det varmeste og sterkeste fraraadet aa ete salat i utlandet) men vi hadde da:
PAA FATET:
Alle tomater, kom ut og svoem!
Alle paprika, kom ut og svoem!
Alle loek, kom ut og svoem!
Alle cashewnoetter, kom ut og svoem!
Alle sopper (som gikk ut paa dato i januar i fjor i foelge datotemplinga), kom ut og svoem!
All pasta, kom ut og svoem!
Men som dere kan se er det daarlig med kjoett oppi der, og veggismat spiser vi jo hele tida. Hva med kyllingsalat? Tunfiksalat? Eller noe annet? Ja, Hilde fiksa problemet LETT og LEKENT paa den lokale sjappa. (En MAATTE jo paa doed og liv ha noe tyggbart oppi der!)
HAIEN KOMMER!
Og haien kom til gangs, og tok alt av god smak fra alle noettene, groennsakene, pastaen og frukta (JA, tomat er en frukt - don't ask me why?).. Frode var den eneste som turte seg paa fiskbitene, og det endte opp med at han trasket de tre metrene bort til soeppelhullet og spyttet saa mye at jeg saa for meg at tunga hans skulle falle ut whenever. Det endte videre opp med at vi maatte kaste steikepanna (Haiinfisert) og groennsaksskrelleren (haiinnfisert) og hele huset maatte luftes, og det var vel like foer jeg ble kasta ut sammen med steikepanna og skrelleren selv ogsaa.. Men dedd i desa som jeg var saa aat jeg det opp - og ble ikke daarlig. Men frister nok IKKE paa gjensmak, og selv Madde og Gry tror jeg fikk nok avmak etter all dufta trengte seg ned nesa og kilte borti smaksreseptorer og bortetter..
3 grunner FOR aa ete hai:
1. Frode satte krav om aa smake noe nytt hver dag - jeg proevde med andre ord bare aa etterkomme kravet.
2. Pappa sier alltid at haifinnesuppe er saa nydelig (men at det ikke kan etes fordi saa mange delfiner gaar i vei under haiefangingen. Snakk om dyreforkjemper)
3. Hai er jo fisk. Og tunfisksalat er jo godt. How wrong can it be?
1001 aarsaker til IKKE aa ete hai:
1. SELV om en er dedd i desa smake det mild sagt *********!
2. Hai og tunfisk er IKKE DET SAMME!
3. Selv om en mann paa sjappa kjoeper to-tre smaa haistykker, betyr det ikke noedvendigvis at det er middagen hans. Det kan like gjerne ha vaert til bikkja!
4. Det er et uttrykk som heter "Det lukter hai" av en grunn. Appearantly!
5.
6. Og det finnes saa mange andre grunner som bunner ut i det samme:
A) Jeg er ikke god i hodet!
B) Jeg trenger trolig ALDRI NOENSINNE MER aa lage mat i Afrika. Tilbake til det jeg kan best med andre ord: aa bare ETE maten :D:D:D
GLED dere til jeg kommer hjem! Skal spandere Haipai paa dere hele gjengen! DET maa vel vaere enda bedre! (...)
Naa har jeg blidd poddedett i desa, og faar ikke til aa lukde noedomhelst!
MEN jeg proklamerte denne onsdagen som den store SALATDAGEN! (Paa HOEY tid med en god salat..)og jeg ble nedstemt paa aa kjoepe salatblader (de saa vel litt vassne ut, og saa har en vel egentlig paa det varmeste og sterkeste fraraadet aa ete salat i utlandet) men vi hadde da:
PAA FATET:
Alle tomater, kom ut og svoem!
Alle paprika, kom ut og svoem!
Alle loek, kom ut og svoem!
Alle cashewnoetter, kom ut og svoem!
Alle sopper (som gikk ut paa dato i januar i fjor i foelge datotemplinga), kom ut og svoem!
All pasta, kom ut og svoem!
Men som dere kan se er det daarlig med kjoett oppi der, og veggismat spiser vi jo hele tida. Hva med kyllingsalat? Tunfiksalat? Eller noe annet? Ja, Hilde fiksa problemet LETT og LEKENT paa den lokale sjappa. (En MAATTE jo paa doed og liv ha noe tyggbart oppi der!)
HAIEN KOMMER!
Og haien kom til gangs, og tok alt av god smak fra alle noettene, groennsakene, pastaen og frukta (JA, tomat er en frukt - don't ask me why?).. Frode var den eneste som turte seg paa fiskbitene, og det endte opp med at han trasket de tre metrene bort til soeppelhullet og spyttet saa mye at jeg saa for meg at tunga hans skulle falle ut whenever. Det endte videre opp med at vi maatte kaste steikepanna (Haiinfisert) og groennsaksskrelleren (haiinnfisert) og hele huset maatte luftes, og det var vel like foer jeg ble kasta ut sammen med steikepanna og skrelleren selv ogsaa.. Men dedd i desa som jeg var saa aat jeg det opp - og ble ikke daarlig. Men frister nok IKKE paa gjensmak, og selv Madde og Gry tror jeg fikk nok avmak etter all dufta trengte seg ned nesa og kilte borti smaksreseptorer og bortetter..
3 grunner FOR aa ete hai:
1. Frode satte krav om aa smake noe nytt hver dag - jeg proevde med andre ord bare aa etterkomme kravet.
2. Pappa sier alltid at haifinnesuppe er saa nydelig (men at det ikke kan etes fordi saa mange delfiner gaar i vei under haiefangingen. Snakk om dyreforkjemper)
3. Hai er jo fisk. Og tunfisksalat er jo godt. How wrong can it be?
1001 aarsaker til IKKE aa ete hai:
1. SELV om en er dedd i desa smake det mild sagt *********!
2. Hai og tunfisk er IKKE DET SAMME!
3. Selv om en mann paa sjappa kjoeper to-tre smaa haistykker, betyr det ikke noedvendigvis at det er middagen hans. Det kan like gjerne ha vaert til bikkja!
4. Det er et uttrykk som heter "Det lukter hai" av en grunn. Appearantly!
5.
6. Og det finnes saa mange andre grunner som bunner ut i det samme:
A) Jeg er ikke god i hodet!
B) Jeg trenger trolig ALDRI NOENSINNE MER aa lage mat i Afrika. Tilbake til det jeg kan best med andre ord: aa bare ETE maten :D:D:D
GLED dere til jeg kommer hjem! Skal spandere Haipai paa dere hele gjengen! DET maa vel vaere enda bedre! (...)
onsdag 4. mars 2009
-+- DE TI BESTE TINGENE MED AFRIKA -+-
10. Jeg kan dra til Tanga å få andre til å vaske klærne mine (snakker om hoven og lat!)
9. Jeg får skrive brev (ja, jeg er så sprø at jeg faktisk liiker å skrive brev..)
8. Alt er billig, så en trenger ikke å frykte FOR mye for sparekontoen. Og jeg bruker bare halvparten på mobilregning, da jeg stort sett ikke får til å sende meldinger hjem.
7. En slipper forpliktelser, jobb o.l. hjemme! Deil å ikke ha noen dager fullbooket=)
6. Slippe å tenke på hva en skal ha på seg – en ser like tullete ut uansett
5. Frukta smaker bedre her (så fremt den ikke er muggen eller umoden, og det hender jo litt for ofte..)
4. STOR seng :)
3. En kan umulig komme for sent, alt er pole pole! (roooliiig)
2. Alle hilser og smiler og er glade (og ser en noen sure gamlinger er det bare å hilse dem respektfullt, og hundre smilerynker kommer frem :) det er kos!) Menneskene er generelt mer imøtekommende her nede..
1. Ikke minusgrader (BURN til alle dere hjemme – mohahah :)) dog det er regntid, og lite solgløtt, og mest klamt og hæsslig, men det har jeg egentlig ikke lov til å skrive noe om nå som positivbloggen har slått inn ;) .. )
9. Jeg får skrive brev (ja, jeg er så sprø at jeg faktisk liiker å skrive brev..)
8. Alt er billig, så en trenger ikke å frykte FOR mye for sparekontoen. Og jeg bruker bare halvparten på mobilregning, da jeg stort sett ikke får til å sende meldinger hjem.
7. En slipper forpliktelser, jobb o.l. hjemme! Deil å ikke ha noen dager fullbooket=)
6. Slippe å tenke på hva en skal ha på seg – en ser like tullete ut uansett
5. Frukta smaker bedre her (så fremt den ikke er muggen eller umoden, og det hender jo litt for ofte..)
4. STOR seng :)
3. En kan umulig komme for sent, alt er pole pole! (roooliiig)
2. Alle hilser og smiler og er glade (og ser en noen sure gamlinger er det bare å hilse dem respektfullt, og hundre smilerynker kommer frem :) det er kos!) Menneskene er generelt mer imøtekommende her nede..
1. Ikke minusgrader (BURN til alle dere hjemme – mohahah :)) dog det er regntid, og lite solgløtt, og mest klamt og hæsslig, men det har jeg egentlig ikke lov til å skrive noe om nå som positivbloggen har slått inn ;) .. )
tirsdag 3. mars 2009
-+- TID FOR OPPKLARING -+-
12. februar, 4. april eller eventuelt 3. mars...
Jeg og Gryrompa delte rom i Tanga – en fornøyelig opplevelse =) Vi prata til langt på natt (jada, dere vet jo jeg er glad i å snakke noen timer utover kveldinga, MEN det fine med Gry er at hun er nokså lik der!)
Vi fikk lest bloggen min også, og det er da jeg følte OPPKLARING var på tide! Makan til negativ blogg, når jeg EGENTLIG smiler som sola her nede (O.K., dårlig sammenligning, siden det er regntid her er det ikke mye sol – men dere skjønner nok poenget...! Jeg TRIVES!!):
(Oppklaring er nok HØYST nødvendig og på tide, da ikke ALLE skjønner hva som er frustrasjon i nuet, hva som er ironi, hva som er overdrivelser og HVEM denne bloggen egentlig er ment for. Om du ikke skjønner enten sitatet; «Æ care, æ care max!» eller vet hvilken tå jeg har knukket er dette mest sannsynlig en blogg du tolker HELT feil!! Beklager, det er ikke meg – det er deg!) Uansett, for oppklaringens skyld:
A) Jeg har det ikke jævlig
B) Punkt A) er helt sant!
C) Jeg bruker resten av de swahiliske bokstavene i alfabetet til å bevise nettopp dette:
D) De ansatte i barnehagen
Jeg må FØRST og fremst få forsvart de ansatte i barnehagen som ble utsatt for min frustrasjon her i et annet innlegg. De har nemlig blitt fortalt at det er vi studentene som skal ta over alt i bhg, og at de ikke skal undervise i det hele tatt. Vi på vår side trodde vi skulle observere. Resultatet ble jo at ingenting skjedde og ingen skjønte noe som helst. MEN god kommunikasjon leder alltid til noe godt, så nå har vi første halvdel av uka til våre opplegg og får observert de mot slutten av uka. Og fredager er ekskursjonsdag :) Spesielt den ene førskolelæreren er helt fantastisk med barna – oppfinnsom, lekende, støttende og ikke minst flink til å ha pedagogiske opplegg og læring i uformelle læringssituasjoner. Herlig!
E) Barna i barnehagen
Jeg begynner å lære meg navnet på barna i barnehagen nå – og tror det faktisk er de RIKTIGE navna denne gangen. De roper nå hvertfall «hi-li-lde» og smiler og vinker hvorenn de ser meg så jeg kan ikke være tidenes verste pedagog tross alt. Barna er absolutt herlige, så selv om språkbarrierene er der – får en forklart en god del med det lille swahili jeg kan, og med kroppsspråk! Jeg spiller masse fotball med gutta, klapper klappeleker så det suser og går på gresshoppejakt og koser meg bare verre, stort sett hvertf :)
F) Barna på skolen
Så og si alle barna har uniform og barbert hodet, enten de er gutter eller jenter, så det er ikke så lett å kjenne igjen alle på strak arm da de ser nokså like ut ved første øyekast. Men etter en stund ser en egentlig hvor ulike og unike hver enkelt er, og etter to dager i småskolen, 2. klasse, har jeg det superbra! Fikk en liten vekker etter allerede første dagen; Kanskje er det lærer jeg skal bli? (Ja, nå grøsser vel det godt nedover ryggraden på de fleste leserne, da det å bli lærer sjelden sto høyest på ønskelista oppgjennom oppveksten til flesteparten av dere!) Men jeg og Madeleine skal uansett ha mattetime i morgen, og barna starter nå med å regne med mente. (Om du har glemt hva mente er så er det bare å regne det under;))
999
+ 1
=_
Blir uansett utfordrende for oss, da vi aldri har lært om bortlæringsstrategier til så gamle barn. Men GLEDER MEG :) Det kan bli kaos, det kan bli kos. Forhåpentligvis litt av begge deler!
G) Mosquito
Har brukt opp en MyggA allereie, MEN samtidig vurderer jeg nesten å slutte å sove under myggnettingen! (Litt synd i grunn – nå som jeg først rett før helga skjønte hvordan myggnettingen egentlig skulle henge over senga for å ikke ligge ubehagelig eller falle av!) Men er nada mygg på rommet, bare litt kose-knott! :) Og litt boi boi (edderkopper) og andre kewle krafsende skapninger som jeg nå knapt enser er der. HEELT utroolig, MEN HELT SANT!
H) Intimgrenser og annerledes skikker
Jeg VET jeg blir annerledes av å være her. Jeg passer ikke helt inn her, men jeg kommer til å integrere meg såpass at jeg blir sett på som rar når jeg kommer hjem! Helt sikkert, med mangel på intimgrenser og vanlige hilsemåter. Her hilser vi på alt og alle, og snakker med folk en sitter ved på bussen. Trondheim kommer til å bli satt på hodet når jeg kommer hjem, ingen vil skjønne hva den gale dama gjør som alltid skal hilse, ta på og jabbe enten en kjenner henne eller ei...Praksisveilederen vår sa jeg gikk rundt å så litt nervøs ut tidligere, og det er sant – en visste jo aldri når en fikk sin intimsone invadert, men nå har jeg senket skuldrene og tatt det som de kommer...
I) Det swahiliske alfabetet er virkelig for langt så avslutter min utredning nå, og håper jeg har fått dere utenforstående til å se at livet her er ikke så ille som det jeg kanskje først uttrykte!
Jeg og Gryrompa delte rom i Tanga – en fornøyelig opplevelse =) Vi prata til langt på natt (jada, dere vet jo jeg er glad i å snakke noen timer utover kveldinga, MEN det fine med Gry er at hun er nokså lik der!)
Vi fikk lest bloggen min også, og det er da jeg følte OPPKLARING var på tide! Makan til negativ blogg, når jeg EGENTLIG smiler som sola her nede (O.K., dårlig sammenligning, siden det er regntid her er det ikke mye sol – men dere skjønner nok poenget...! Jeg TRIVES!!):
(Oppklaring er nok HØYST nødvendig og på tide, da ikke ALLE skjønner hva som er frustrasjon i nuet, hva som er ironi, hva som er overdrivelser og HVEM denne bloggen egentlig er ment for. Om du ikke skjønner enten sitatet; «Æ care, æ care max!» eller vet hvilken tå jeg har knukket er dette mest sannsynlig en blogg du tolker HELT feil!! Beklager, det er ikke meg – det er deg!) Uansett, for oppklaringens skyld:
A) Jeg har det ikke jævlig
B) Punkt A) er helt sant!
C) Jeg bruker resten av de swahiliske bokstavene i alfabetet til å bevise nettopp dette:
D) De ansatte i barnehagen
Jeg må FØRST og fremst få forsvart de ansatte i barnehagen som ble utsatt for min frustrasjon her i et annet innlegg. De har nemlig blitt fortalt at det er vi studentene som skal ta over alt i bhg, og at de ikke skal undervise i det hele tatt. Vi på vår side trodde vi skulle observere. Resultatet ble jo at ingenting skjedde og ingen skjønte noe som helst. MEN god kommunikasjon leder alltid til noe godt, så nå har vi første halvdel av uka til våre opplegg og får observert de mot slutten av uka. Og fredager er ekskursjonsdag :) Spesielt den ene førskolelæreren er helt fantastisk med barna – oppfinnsom, lekende, støttende og ikke minst flink til å ha pedagogiske opplegg og læring i uformelle læringssituasjoner. Herlig!
E) Barna i barnehagen
Jeg begynner å lære meg navnet på barna i barnehagen nå – og tror det faktisk er de RIKTIGE navna denne gangen. De roper nå hvertfall «hi-li-lde» og smiler og vinker hvorenn de ser meg så jeg kan ikke være tidenes verste pedagog tross alt. Barna er absolutt herlige, så selv om språkbarrierene er der – får en forklart en god del med det lille swahili jeg kan, og med kroppsspråk! Jeg spiller masse fotball med gutta, klapper klappeleker så det suser og går på gresshoppejakt og koser meg bare verre, stort sett hvertf :)
F) Barna på skolen
Så og si alle barna har uniform og barbert hodet, enten de er gutter eller jenter, så det er ikke så lett å kjenne igjen alle på strak arm da de ser nokså like ut ved første øyekast. Men etter en stund ser en egentlig hvor ulike og unike hver enkelt er, og etter to dager i småskolen, 2. klasse, har jeg det superbra! Fikk en liten vekker etter allerede første dagen; Kanskje er det lærer jeg skal bli? (Ja, nå grøsser vel det godt nedover ryggraden på de fleste leserne, da det å bli lærer sjelden sto høyest på ønskelista oppgjennom oppveksten til flesteparten av dere!) Men jeg og Madeleine skal uansett ha mattetime i morgen, og barna starter nå med å regne med mente. (Om du har glemt hva mente er så er det bare å regne det under;))
999
+ 1
=_
Blir uansett utfordrende for oss, da vi aldri har lært om bortlæringsstrategier til så gamle barn. Men GLEDER MEG :) Det kan bli kaos, det kan bli kos. Forhåpentligvis litt av begge deler!
G) Mosquito
Har brukt opp en MyggA allereie, MEN samtidig vurderer jeg nesten å slutte å sove under myggnettingen! (Litt synd i grunn – nå som jeg først rett før helga skjønte hvordan myggnettingen egentlig skulle henge over senga for å ikke ligge ubehagelig eller falle av!) Men er nada mygg på rommet, bare litt kose-knott! :) Og litt boi boi (edderkopper) og andre kewle krafsende skapninger som jeg nå knapt enser er der. HEELT utroolig, MEN HELT SANT!
H) Intimgrenser og annerledes skikker
Jeg VET jeg blir annerledes av å være her. Jeg passer ikke helt inn her, men jeg kommer til å integrere meg såpass at jeg blir sett på som rar når jeg kommer hjem! Helt sikkert, med mangel på intimgrenser og vanlige hilsemåter. Her hilser vi på alt og alle, og snakker med folk en sitter ved på bussen. Trondheim kommer til å bli satt på hodet når jeg kommer hjem, ingen vil skjønne hva den gale dama gjør som alltid skal hilse, ta på og jabbe enten en kjenner henne eller ei...Praksisveilederen vår sa jeg gikk rundt å så litt nervøs ut tidligere, og det er sant – en visste jo aldri når en fikk sin intimsone invadert, men nå har jeg senket skuldrene og tatt det som de kommer...
I) Det swahiliske alfabetet er virkelig for langt så avslutter min utredning nå, og håper jeg har fått dere utenforstående til å se at livet her er ikke så ille som det jeg kanskje først uttrykte!
onsdag 25. februar 2009
-+- TANGA IGJEN -+-
Onsdag 25. februar – Søndag 01. mars
Forrige onsdag ankom enda flere nordmenn til byen; spes.ped studenter. De er veldig koselige jenter, så om de egentlig er på secret mission for å utrede oss andre fire raringer her så er det noe jeg kan leve med :) Tilbringte helga i Tanga, og som lokalkjente guidet vi de andre rundtomkringen og dro nytte av et heeerrlig bad i basseng på luksushotellet deres! Ellers fikk vi kjøpt ost og Nutella på det første supermarkedet jeg har vært på under Afrikaoppholdet! Vi var alldeles i himmelen og leide likså greit dala dala (minivan/bussaktig sak) som frakta oss trygt hjem på søndagskvelden.
Vi fikk forresten en venn i Tanga; Mumle. Han hadde vunnet green card i green card lotteriet, men hadde ikke midler til å følge drømmen om å reise til USA og jobbe, så han ble mer og mer sprø for hver dag. Så han vandret bak oss nokså lenge og mumlet om Texas, og Maddie gav ham en banan som lyste opp fjeset hans for en lang periode ;)
Forresten ikke noe å fortelle om fra den foregående uka da jeg bare har vært forkjøla, og knapt satt foten utafor huset. De tre musketer tok med barna på bananshopping på fredag, og av bildene kunne en se hvor stolt småjentene var da de bar bananene på hodet osv.. Herlige, herlige barn!!
Forrige onsdag ankom enda flere nordmenn til byen; spes.ped studenter. De er veldig koselige jenter, så om de egentlig er på secret mission for å utrede oss andre fire raringer her så er det noe jeg kan leve med :) Tilbringte helga i Tanga, og som lokalkjente guidet vi de andre rundtomkringen og dro nytte av et heeerrlig bad i basseng på luksushotellet deres! Ellers fikk vi kjøpt ost og Nutella på det første supermarkedet jeg har vært på under Afrikaoppholdet! Vi var alldeles i himmelen og leide likså greit dala dala (minivan/bussaktig sak) som frakta oss trygt hjem på søndagskvelden.
Vi fikk forresten en venn i Tanga; Mumle. Han hadde vunnet green card i green card lotteriet, men hadde ikke midler til å følge drømmen om å reise til USA og jobbe, så han ble mer og mer sprø for hver dag. Så han vandret bak oss nokså lenge og mumlet om Texas, og Maddie gav ham en banan som lyste opp fjeset hans for en lang periode ;)
Forresten ikke noe å fortelle om fra den foregående uka da jeg bare har vært forkjøla, og knapt satt foten utafor huset. De tre musketer tok med barna på bananshopping på fredag, og av bildene kunne en se hvor stolt småjentene var da de bar bananene på hodet osv.. Herlige, herlige barn!!
tirsdag 24. februar 2009
-+- MAMA I LOVE YOU -+-
Tirsdag 24. februar
Jeg har fått pakke, JEG HAR FÅTT PAKKE! Jeg greide knapt å vente for å få løpt til postkontoret å hente den!! Men da jeg kom viste det seg at den hadde blitt åpnet, og jeg ble litt bekymret; Er alt inni der? Og enda viktigere: om noe mangler – er det det viktigste? Pakken SKULLE inneholde:
Men noen klåfingrede hadde stjelt både makrellen og solfaktor 15!! Shame on you!!! (Jeg skjønte altså at det ikke var snakk om innbrudd i pakken min, men at det sikkert hadde gått hull på den og ting hadde ramlet ut av seg selv. For en tyv ville trolig tatt minnepenn eller noe lignende.) Det kjæreste som jeg er gladest for at jeg fikk var likevel postkortet (Søte, snille mamman min <3 ) og smørbukk! Ah :) Og leverpostei, for er jo vegetarianer her nede, så litt lever har vel alle godt av?
Uansett – må bare si at det å få brev/pakke/postkort er noe som settes STOR pris på her nede!! Jeg lever smilende på det i tre uker minst, så vet dere det... =p Hint hint HINT HINT! Ho ho :p
Jeg har fått pakke, JEG HAR FÅTT PAKKE! Jeg greide knapt å vente for å få løpt til postkontoret å hente den!! Men da jeg kom viste det seg at den hadde blitt åpnet, og jeg ble litt bekymret; Er alt inni der? Og enda viktigere: om noe mangler – er det det viktigste? Pakken SKULLE inneholde:
Makrell i tomat
Solfaktor 15 og 25
3 bokser leverpostei
smørbukk og fox
minnepenn
plastboks for oppbevaring av egg
postkort fra Trondheim
Solfaktor 15 og 25
3 bokser leverpostei
smørbukk og fox
minnepenn
plastboks for oppbevaring av egg
postkort fra Trondheim
Men noen klåfingrede hadde stjelt både makrellen og solfaktor 15!! Shame on you!!! (Jeg skjønte altså at det ikke var snakk om innbrudd i pakken min, men at det sikkert hadde gått hull på den og ting hadde ramlet ut av seg selv. For en tyv ville trolig tatt minnepenn eller noe lignende.) Det kjæreste som jeg er gladest for at jeg fikk var likevel postkortet (Søte, snille mamman min <3 ) og smørbukk! Ah :) Og leverpostei, for er jo vegetarianer her nede, så litt lever har vel alle godt av?
Uansett – må bare si at det å få brev/pakke/postkort er noe som settes STOR pris på her nede!! Jeg lever smilende på det i tre uker minst, så vet dere det... =p Hint hint HINT HINT! Ho ho :p
Forresten så kom Celine Dion sang på stereoen nå på internettkafeen - kan ikke bli noe mer som får meg til å tenke på mamman min nå!! Men har ikke riktig hjemlengsel enda, den kommer nok snikende en annen dag..
mandag 23. februar 2009
-+- APROPOS HIMMEL -+-
Mandag 23. februar
I barnehagen har vi om telling, så vi oversatte likså greit «Geiteskillingen som kunne telle til 10» til engelsk og satte det i afrikansk kontekst: «The monkey that could count to ten». Madeleine skrev med sirlig håndskrift, og Frode illustrerte, mens jeg og Gry fikk den viktigste jobben av dem alle; å holde seg innenfor strekene når vi fargela =P Jommen meg lettere da jeg var fem! Fikk boka laminert og tok den med til barneegruppen for å lese, og håpet at minst 1 av de 45 ikke-engelsk-talende barna likevel skulle få utbytte av det.
Vi jentuttene var ikke helt i slaget, og mens Gry og Frode hadde samlingsstund inne, sto jeg og Madeleine intetanende ute og hang og slang. Med ett kom sjefen over alle sjefer og vinket oss til seg, i kledde oss Kanga (søk på google – tidenes mest upraktiske antrekk, både klamt og lite håndterlig for det faller av osv..) og sendte oss avgårde til en begravelse for ei nokså viktig dame i området.
Min første begravelse
Først gikk ferden til et lokale hvor vi satt ute og spiste mat. Til venstre for oss satt det for det meste eldre kvinner som sørget, og til høyre satt menn. Rundt oss var skolebarn, da den avdøde var moren til ei som gikk på skolen.
Fra begynnelsen hørte en allsang, noen stemte i – mens resten av folkene «svarte», og det var helt nydelig å høre på. Sangen ble innimellom overdøvet av hyl og gråting, og det var umulig å ikke bli berørt av hele stemningen, som var fin og grusom på samme tid.
Etter en time – kanskje to, skulle vi gå og vi gikk da forbi kista. Madeleine forberedte meg på at kista kunne være åpen, men da jeg gikk forbi så jeg at den var helt lukket. Jeg pustet lettet ut, jeg hadde tross alt gjort alt i min makt for å holde tårene inne siden jeg ankom.. Var helt grusomt, og jeg tør påstå at jeg ALDRI i mitt liv har vært så emosjonelt vrak som da - jeg greide ikke å fungere... Fikk med andre ord en smakebit på reaksjonen min om jeg skulle vært i begravelse til noen jeg faktisk har et forhold til! Helt øverst på kista så det ut som at det lå et bilde, og jeg ville jo se hvordan dama så ut. At jeg fikk sett hvordan hun så ut er sikkert og visst! Kista var nemlig åpen likevel, og jeg fikk helt sjokk – og gikk på autopilot ut derfra og husker ikke så mye mer før vi var i kirka..
Kirka var helt full, og rommet ble fylt av sang og etterhvert også glede. Presten snakket på swahili, og det hele varte minst to timer så ble litt langdrygt for oss som ikke forsto noe. Likevel snappet jeg opp noe som jeg tror var at den avdøde nå var i himmelen og spilte ball og lekte! Det brøt ut godhjertet latter ved dette punktet, og ved mange andre, og da vi dro tilbake til skolen, mens de sørgende skulle videre å senke kista, var det en lettere stemning enn for to timer siden. Jeg på min side følte meg helt tom og emosjonelt og psykisk ødelagt, og tok derfor resten av dagen med ro på en unormal apatisk måte..
I barnehagen har vi om telling, så vi oversatte likså greit «Geiteskillingen som kunne telle til 10» til engelsk og satte det i afrikansk kontekst: «The monkey that could count to ten». Madeleine skrev med sirlig håndskrift, og Frode illustrerte, mens jeg og Gry fikk den viktigste jobben av dem alle; å holde seg innenfor strekene når vi fargela =P Jommen meg lettere da jeg var fem! Fikk boka laminert og tok den med til barneegruppen for å lese, og håpet at minst 1 av de 45 ikke-engelsk-talende barna likevel skulle få utbytte av det.
Vi jentuttene var ikke helt i slaget, og mens Gry og Frode hadde samlingsstund inne, sto jeg og Madeleine intetanende ute og hang og slang. Med ett kom sjefen over alle sjefer og vinket oss til seg, i kledde oss Kanga (søk på google – tidenes mest upraktiske antrekk, både klamt og lite håndterlig for det faller av osv..) og sendte oss avgårde til en begravelse for ei nokså viktig dame i området.
Min første begravelse
Først gikk ferden til et lokale hvor vi satt ute og spiste mat. Til venstre for oss satt det for det meste eldre kvinner som sørget, og til høyre satt menn. Rundt oss var skolebarn, da den avdøde var moren til ei som gikk på skolen.
Fra begynnelsen hørte en allsang, noen stemte i – mens resten av folkene «svarte», og det var helt nydelig å høre på. Sangen ble innimellom overdøvet av hyl og gråting, og det var umulig å ikke bli berørt av hele stemningen, som var fin og grusom på samme tid.
Etter en time – kanskje to, skulle vi gå og vi gikk da forbi kista. Madeleine forberedte meg på at kista kunne være åpen, men da jeg gikk forbi så jeg at den var helt lukket. Jeg pustet lettet ut, jeg hadde tross alt gjort alt i min makt for å holde tårene inne siden jeg ankom.. Var helt grusomt, og jeg tør påstå at jeg ALDRI i mitt liv har vært så emosjonelt vrak som da - jeg greide ikke å fungere... Fikk med andre ord en smakebit på reaksjonen min om jeg skulle vært i begravelse til noen jeg faktisk har et forhold til! Helt øverst på kista så det ut som at det lå et bilde, og jeg ville jo se hvordan dama så ut. At jeg fikk sett hvordan hun så ut er sikkert og visst! Kista var nemlig åpen likevel, og jeg fikk helt sjokk – og gikk på autopilot ut derfra og husker ikke så mye mer før vi var i kirka..
Kirka var helt full, og rommet ble fylt av sang og etterhvert også glede. Presten snakket på swahili, og det hele varte minst to timer så ble litt langdrygt for oss som ikke forsto noe. Likevel snappet jeg opp noe som jeg tror var at den avdøde nå var i himmelen og spilte ball og lekte! Det brøt ut godhjertet latter ved dette punktet, og ved mange andre, og da vi dro tilbake til skolen, mens de sørgende skulle videre å senke kista, var det en lettere stemning enn for to timer siden. Jeg på min side følte meg helt tom og emosjonelt og psykisk ødelagt, og tok derfor resten av dagen med ro på en unormal apatisk måte..
fredag 20. februar 2009
-+- JEG HAR VÆRT I HIMMELEN! -+-
Fredag 20. februar – Søndag 22. februar
Da satt vi nok en gang på bussen til Tanga, men skifta galant buss på en høyst kaotisk busstasjon og dro til Pangani! :) Det er en helt absurd opplevelse å komme som hviting på en slik busstasjon da folk utenfor nærmest kommer klatrende inn vinduet ditt for å få høre hvor du skal, om du skal kjøpe noe etc.. Fikk oss en kompis; Shorty, som fikk oss på rettbussen, og etter litt kvalme og nye inntrykk langs veistrekningen sørover ble vi møtt av en turist dude på bussholdeplassen i Pangani; Mr Hot hot! (Oi,oi, fristende å bytte ut etternavn nå altså – jeg sier det bare; Hilde Hot Hot er jo bare tidenes navn!!) Dessverre ikke helt min type... ;) Får satse på Hilde Hilde i stan..
Uansett – hotellet vårt kosta knappe tjue kroner natta – og var også deretter. De kan ikke helt det med lydkontroll her i landet, slik at selv om vi bodde tjue steinkast fra diskoteket, kunne vi kjenne bassen godt i magen da vi sovnet av første natta..!
Lørdag dro vi ut på tur :) Til tidenes PARADIS! Åh, skulle ønske jeg fikk lagt ut bilder, men søk på Maziwe Island og dere skjønner tegninga! Ei HEL øy helt for oss selv, og herlige snorkleopplevelser! Jeg var i HIMMELEN :D
Jeg ble så klart superkvalm på båtturen og lå over rekka og spydde/sang..
Men var definitivt verdt strevet! Krabbet meg ut av båten etter endt formiddag og fikk tatt en herlig dusj med vidåpen dør. Er ikke lys på badet her i gården så er slutt på å være sjenert!
Og maten på det shabby hotellet sto IKKE til resten av inntrykket mitt. DET VAR ALLDELES NYDELIG! Vi måtte vente i halvannen time før vi kunne komme og spise da, noe jeg tror var fordi de skulle fiske de rekene! De smakte hvertfall helt ubeskrivelig nydelig! Diskoteket var tomt og hadde kun varm øl, så tidlig kveld!
Og på søndag ble det buss til Tanga og å ete på yndlingsrestauranten vår der vi åt PIZZA :D Ble selvfølgelig lurt til å tro det gikk sen buss hjem til Korogwe, noe som bare var bull. Så da praia vi drosje hele veien for 50 000 shillingi. (Sixteen thousand, som han prøvde seg med først. Vi skjønte klok av skade at det var 60 000 han mente, og at han prøvde å lure oss så vi pruta i stan) Ble stoppa i politikontroll, men pust letta ut folkens; duden var rein som (ok, kan ikke bruke den sammenligninga, for har ikke noe begrep om hva som er reint lenger – vet bare at det hvertfall ikke er meg eller mine omgivelser...) Men vi kom trygt og solbrente hjem etter ei ALTFOR dyr helg, med gode minner og nytt pågangsmot! ;)
Forresten: GRATULERER MED DAGEN MONA HELEN, MORFAR og KONG HARALD den 21. februar! :) Fikk snakket med morfar, han er så søt :) Gleder meg til å besøke han når jeg kommer hjem, og i mens må jeg streve med å finne en passende gave til han her fra Afrika.. Ikke lett gitt!
Da satt vi nok en gang på bussen til Tanga, men skifta galant buss på en høyst kaotisk busstasjon og dro til Pangani! :) Det er en helt absurd opplevelse å komme som hviting på en slik busstasjon da folk utenfor nærmest kommer klatrende inn vinduet ditt for å få høre hvor du skal, om du skal kjøpe noe etc.. Fikk oss en kompis; Shorty, som fikk oss på rettbussen, og etter litt kvalme og nye inntrykk langs veistrekningen sørover ble vi møtt av en turist dude på bussholdeplassen i Pangani; Mr Hot hot! (Oi,oi, fristende å bytte ut etternavn nå altså – jeg sier det bare; Hilde Hot Hot er jo bare tidenes navn!!) Dessverre ikke helt min type... ;) Får satse på Hilde Hilde i stan..
Uansett – hotellet vårt kosta knappe tjue kroner natta – og var også deretter. De kan ikke helt det med lydkontroll her i landet, slik at selv om vi bodde tjue steinkast fra diskoteket, kunne vi kjenne bassen godt i magen da vi sovnet av første natta..!
Lørdag dro vi ut på tur :) Til tidenes PARADIS! Åh, skulle ønske jeg fikk lagt ut bilder, men søk på Maziwe Island og dere skjønner tegninga! Ei HEL øy helt for oss selv, og herlige snorkleopplevelser! Jeg var i HIMMELEN :D
Jeg ble så klart superkvalm på båtturen og lå over rekka og spydde/sang..
«Nidelven stille»
«Idyll»
«Vinsjan på kaia»
«Tårnet på tyholt»
«...»
«Idyll»
«Vinsjan på kaia»
«Tårnet på tyholt»
«...»
Men var definitivt verdt strevet! Krabbet meg ut av båten etter endt formiddag og fikk tatt en herlig dusj med vidåpen dør. Er ikke lys på badet her i gården så er slutt på å være sjenert!
Og maten på det shabby hotellet sto IKKE til resten av inntrykket mitt. DET VAR ALLDELES NYDELIG! Vi måtte vente i halvannen time før vi kunne komme og spise da, noe jeg tror var fordi de skulle fiske de rekene! De smakte hvertfall helt ubeskrivelig nydelig! Diskoteket var tomt og hadde kun varm øl, så tidlig kveld!
Og på søndag ble det buss til Tanga og å ete på yndlingsrestauranten vår der vi åt PIZZA :D Ble selvfølgelig lurt til å tro det gikk sen buss hjem til Korogwe, noe som bare var bull. Så da praia vi drosje hele veien for 50 000 shillingi. (Sixteen thousand, som han prøvde seg med først. Vi skjønte klok av skade at det var 60 000 han mente, og at han prøvde å lure oss så vi pruta i stan) Ble stoppa i politikontroll, men pust letta ut folkens; duden var rein som (ok, kan ikke bruke den sammenligninga, for har ikke noe begrep om hva som er reint lenger – vet bare at det hvertfall ikke er meg eller mine omgivelser...) Men vi kom trygt og solbrente hjem etter ei ALTFOR dyr helg, med gode minner og nytt pågangsmot! ;)
Forresten: GRATULERER MED DAGEN MONA HELEN, MORFAR og KONG HARALD den 21. februar! :) Fikk snakket med morfar, han er så søt :) Gleder meg til å besøke han når jeg kommer hjem, og i mens må jeg streve med å finne en passende gave til han her fra Afrika.. Ikke lett gitt!
tirsdag 17. februar 2009
-+- BUGDAY
Regnet har kommet , og det for fullt. Det høljer inn vinduene (for her er ikke glassvindu altså!) og lager fine gjørmebad på alle gulv. Denne ettermiddagen regnet det svært lite, så ble ikke overrasket da jeg på kvelden syntes jeg hørte tusen store, tunge regndråper utom husveggen. MEN det skulle vise seg å være litt mer fryktinngytende enn først antatt! Det var nemlig ikke regndråper,- LANGT DER I FRA!
17. FEBRUAR - bugday! Regnet har ankommet - og det for fullt! Det høljer inn vinduene (for her er ikke glassvindu altså!) og lager fine gjørmebad på alle gulv. Denne ettermiddagen regnet det ikke så alt for mye, så jeg ble ikke overrasket da jeg med ett hørte lyden av tusen store, tunge regndråper utom husveggen. MEN det skulle vise seg å være litt mer fryktinngytende enn først antatt!! Det var nemlig ikke regndråper. LANGT DER I FRA!
mandag 16. februar 2009
Torsdag 12.02.09
Dagens højdare: Innbrudd mens vi var i barnehagen! Huset vårt er et eldorado av laptoper, i poder, pengebøker, vekkeklokker, høytalere og mobiler… Heldigvis vet de jo ikke hva en laptop er her, saa de noeyde seg med naboens lyspaerer, boetter og vekkeklokka til Gry. OG ipoden til Madeklein (hun har sin sykdomsperiode nu, og faar derfor dette tilnavn..Gry er foroevrig Gryrompa, etter at hun er litt jackass i forhold til hva hun risikerer paa matfronten her, men en kan ikke bruke internasjonalt ord her de prater engelsk. Eller JO det kan man vel, for de snakker ikke forstaaelig at all..! Uansett for de som lurer: Frode er Frodeloes.. Must have been here to understand). Og saa forsvant mobilen til Gryrompa sammen med Frodeloes sine nye hoeytalere, + masse dollar og flere 10 000 shillingi (dvs kanskje to kr...)
SAA naa foeler vi oss trygge og glade her nede! hurra hurra hurra.. Og soepla vaar var det ingen somba oss om aa brenne saa naa er hagen vaer et target for koko (kyllinger og hoener) som drar soepla utover alt slik at hagen vaer er et minefelt av OB, skitne vaatservietter (en maa jo dusje av gjoerma) og muggen mango, banan og ananas osv som vi fortsatt lar oss lures ti aa kjoepe..
Dagens højdare: Innbrudd mens vi var i barnehagen! Huset vårt er et eldorado av laptoper, i poder, pengebøker, vekkeklokker, høytalere og mobiler… Heldigvis vet de jo ikke hva en laptop er her, saa de noeyde seg med naboens lyspaerer, boetter og vekkeklokka til Gry. OG ipoden til Madeklein (hun har sin sykdomsperiode nu, og faar derfor dette tilnavn..Gry er foroevrig Gryrompa, etter at hun er litt jackass i forhold til hva hun risikerer paa matfronten her, men en kan ikke bruke internasjonalt ord her de prater engelsk. Eller JO det kan man vel, for de snakker ikke forstaaelig at all..! Uansett for de som lurer: Frode er Frodeloes.. Must have been here to understand). Og saa forsvant mobilen til Gryrompa sammen med Frodeloes sine nye hoeytalere, + masse dollar og flere 10 000 shillingi (dvs kanskje to kr...)
SAA naa foeler vi oss trygge og glade her nede! hurra hurra hurra.. Og soepla vaar var det ingen somba oss om aa brenne saa naa er hagen vaer et target for koko (kyllinger og hoener) som drar soepla utover alt slik at hagen vaer er et minefelt av OB, skitne vaatservietter (en maa jo dusje av gjoerma) og muggen mango, banan og ananas osv som vi fortsatt lar oss lures ti aa kjoepe..
-+- MISS UNHAPPY -+-
Onsdag 11. 02.09
Da er det tid for å køye (kl. 21.43) og vekkeklokka er satt på 05.55! I morra er det nemlig tid for å sitte på skolebussen og få henta de ungene som ikke bor på skola. Ellers har dagen i dag vært skikkelig CRAPPY! Ja, helt sant! Forstår ikke noe i Barnehagen, hva vi er forventet å gjøre, hva jeg faktisk kan gjøre når jeg ikke forstår hva barna sier og de ikke forstår meg, og det er vanskelig å kommunisere med personalet også så litt miskommunikasjon ute og lusker. Ungene griner og slår bare hverandre hele tida, og jeg får ikke til å gå inn i noen situasjon og prøve å bedre situasjonen for ingen forstår meg. Fuck Babylons tårn! Er også ekstremt varmt nå for tida, så blir slapp og lite kreativ. Vi prøvde å dele opp barna i fire gr. I dag for å lette navnelæringsprosess osv, men det ble bare kaos! De får ikke uttrykt hva de selv heter en gang. (Ok, selvkritikk, jeg hører alltid feil! ”My name is Marie”. ”Oh, so your name is Rita?” Stakkars, stakkars barn..)
Etter barnehagen var det klart for Swahilikurs, IT’S HARD! Skjønte nada, men har nytt kurs i morra, så får henge i å sove på visdommen fra i dag. Fikk trena litt så positiviteten begynner å komme tilbake nå som negativ energi har fått utløp…
Da er det tid for å køye (kl. 21.43) og vekkeklokka er satt på 05.55! I morra er det nemlig tid for å sitte på skolebussen og få henta de ungene som ikke bor på skola. Ellers har dagen i dag vært skikkelig CRAPPY! Ja, helt sant! Forstår ikke noe i Barnehagen, hva vi er forventet å gjøre, hva jeg faktisk kan gjøre når jeg ikke forstår hva barna sier og de ikke forstår meg, og det er vanskelig å kommunisere med personalet også så litt miskommunikasjon ute og lusker. Ungene griner og slår bare hverandre hele tida, og jeg får ikke til å gå inn i noen situasjon og prøve å bedre situasjonen for ingen forstår meg. Fuck Babylons tårn! Er også ekstremt varmt nå for tida, så blir slapp og lite kreativ. Vi prøvde å dele opp barna i fire gr. I dag for å lette navnelæringsprosess osv, men det ble bare kaos! De får ikke uttrykt hva de selv heter en gang. (Ok, selvkritikk, jeg hører alltid feil! ”My name is Marie”. ”Oh, so your name is Rita?” Stakkars, stakkars barn..)
Etter barnehagen var det klart for Swahilikurs, IT’S HARD! Skjønte nada, men har nytt kurs i morra, så får henge i å sove på visdommen fra i dag. Fikk trena litt så positiviteten begynner å komme tilbake nå som negativ energi har fått utløp…
-+-I TANGA I TANGA -+-
Fredag 06.02.09 - Søndag 08.02.09
Greide pent å snike meg unna avtale om drinker med gal franskmann, og satte kursen for Tanga etter å ha skura leiligheten litt mindre skitten. Malingen på veggene kom av i samme slengen, pytt sann. Vi tok Pirat-Taxi til Tanga til avtalte 16.ooo Shillingi - som selvfølgelig viste seg å være 60.ooo i stedet, for noe crappy engelsk uttalende mennsker det finnns! Argh! Hooka oss inn på tidenes mest shabbye Inn, og satte kursen for nydelig strand (les; strand med steiner og skarpe objekter - også kalt glassprått og krabbeklør…) og hele helga gikk egentlig med på å meske seg med sol, dusje masse og ete god mat :D Det eneste kjipe var at internett her er tregere enn brevduer, og jeg fikk derfor ikke gjort en dritt! L
Var forresten i barnehagen nesten en hel dag på fredag, og det var GØY GØY GØY J
Opptur: DUSJ DUSJ OG DUSJ
Nedtur: Burger er IKKE det samme som hamburger, og strawberry week is kicking in….OG JA vi har blitt lurt igjen. Denne gangen var det ikke råtten ananas, men derimot umoden banan som fungerte som superlim på fingre, lepper og ganen. Ble less talkative da leppene ikke ville rikke seg fra kvartender på ei stund- så kanskje til det beste!! Fått nytt kallenavn her: Hildur – hvor ~dur betyr duracellbatteri.. Slik gaar da vaare hypre dager....
Greide pent å snike meg unna avtale om drinker med gal franskmann, og satte kursen for Tanga etter å ha skura leiligheten litt mindre skitten. Malingen på veggene kom av i samme slengen, pytt sann. Vi tok Pirat-Taxi til Tanga til avtalte 16.ooo Shillingi - som selvfølgelig viste seg å være 60.ooo i stedet, for noe crappy engelsk uttalende mennsker det finnns! Argh! Hooka oss inn på tidenes mest shabbye Inn, og satte kursen for nydelig strand (les; strand med steiner og skarpe objekter - også kalt glassprått og krabbeklør…) og hele helga gikk egentlig med på å meske seg med sol, dusje masse og ete god mat :D Det eneste kjipe var at internett her er tregere enn brevduer, og jeg fikk derfor ikke gjort en dritt! L
Var forresten i barnehagen nesten en hel dag på fredag, og det var GØY GØY GØY J
Opptur: DUSJ DUSJ OG DUSJ
Nedtur: Burger er IKKE det samme som hamburger, og strawberry week is kicking in….OG JA vi har blitt lurt igjen. Denne gangen var det ikke råtten ananas, men derimot umoden banan som fungerte som superlim på fingre, lepper og ganen. Ble less talkative da leppene ikke ville rikke seg fra kvartender på ei stund- så kanskje til det beste!! Fått nytt kallenavn her: Hildur – hvor ~dur betyr duracellbatteri.. Slik gaar da vaare hypre dager....
-+- Tatu maji na moja fanta -+- Torsdag 05.02.09
Var 1 time i bhg, og det er vanskelig å finne plassen sin for jeg finner meg selv unormalt passiv, Hm.Kiswahilin våres begynner å bli imponerende da (eller Madde sin) : ”Tatu maji na moja fanta” - og voila hadde hun bestilt drikke til oss da vi var på en heseblesende lang avslutningssermoni for en jenteskole i nærleiken. Men synginga og dansinga var fantastisk, men bare synd at det var taler på swahili som dominerte. Gry måtte vekkes, minst en gang. ;) Var invitert hos Emmanuel, naboen vår, på middag og tok noen drinker etter nydelig måltid. Madeleine er visstnok lederen av gruppa vår slik det oppfattes utad, og jenter skal for øvrig alltid gå foran guttene slik at mannen kan beskytte dama. MEN HALLOOO HVILKEN IDIOTISK REGEL!!?! Sende forsvarsløs stakkars jente uten nattesyn ut i bushen på kveldstid etter et par øl - og med fare for å møte på moja simba eller tatu mamba..! (skumle skumle afrikanske dyr vettu..)
Dagens lyspunkt: GRY! : (kontekst: vi spiste ananas til lunsj,,) Jeg tror den ananasen er litt umoden. (..) Eller når jeg tenker meg om kan det bare hende den har råtna. Vel, bare en ting å gjøre; ta sjansen og se hva som skjer! (se Gry’s Blog for resultatet….)
Dagens lyspunkt: GRY! : (kontekst: vi spiste ananas til lunsj,,) Jeg tror den ananasen er litt umoden. (..) Eller når jeg tenker meg om kan det bare hende den har råtna. Vel, bare en ting å gjøre; ta sjansen og se hva som skjer! (se Gry’s Blog for resultatet….)
-+- Thank You Mr. Gaffa -+- Onsdag 04.02.09
Takk mr. Gaffa, eller hvem det no var som oppfant Gaffatapen! Den er uansett å se overalt i vårt snertne hus da det meste faller fra hverandre eller trengs å festes. (Speilet på veggen har nå fin gaffaramme, og var litt godt å ENDELIG se hvordan vi så ut etter 5 dager uten mirror. Synet var ikke pent, men herregud’a, r ikke akkurat forventa uansett..) Ellers var vi og spiste middag til sjefen sjøl - tidenes (flaueste) opplevelse. Jeg kan ikke hvordan en bør spise maten og gjør alt feil, og mister mat, og bare klæbber for blir så nervøs. Så glemmer jeg nok litt for ofte at flere av de vi er med faktisk forstår mye norsk, da en bla har studert i Norge i flere år. For noe tullball!
Dagens Höjdare: Massssse kids kom med bøtter m vann til oss J Herrleg, nå er det bare å gå på do igjen! Og så föra vi de med sukkertøy som takk for hjelpa, og håper vi ikke havner i trøbbel for det,,
Dagens Höjdare: Massssse kids kom med bøtter m vann til oss J Herrleg, nå er det bare å gå på do igjen! Og så föra vi de med sukkertøy som takk for hjelpa, og håper vi ikke havner i trøbbel for det,,
-+- HYGIENE -+-
Tirsdag 03.02.09
Vaska håret i dag! ETTERLENGTA! Madde tenker å ta rasta, så får vi se om jeg lar meg overtale, for hår her er et sabla mas hvertfall! Ellers skal det sies at dusjing er synonym for en bunke vaatservietter...
Vaska håret i dag! ETTERLENGTA! Madde tenker å ta rasta, så får vi se om jeg lar meg overtale, for hår her er et sabla mas hvertfall! Ellers skal det sies at dusjing er synonym for en bunke vaatservietter...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
